desillusjonere

Norwegian Bokmål

Etymology

From French désillusionner.

Verb

desillusjonere (imperative desillusjoner, present tense desillusjonerer, passive desillusjoneres, simple past desillusjonerte, past participle desillusjonert, present participle desillusjonerende)

1. to disillusion (someone)

References

• “desillusjonere” in The Bokmål Dictionary.
• “desillusjonere” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Etymology

From French désillusionner.

Verb

desillusjonere (present tense desillusjonerer, past tense desillusjonerte, past participle desillusjonert, passive infinitive desillusjonerast, present participle desillusjonerande, imperative desillusjoner)

1. to disillusion (someone)

Alternative forms

• desillusjonera

References

• “desillusjonere” in The Nynorsk Dictionary.