Jump to content

bløffe

From Wiktionary, the free dictionary

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From English bluff.

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /bløf.fe/, [²blœf.fə]

Verb

[edit]

bløffe (imperative bløff, present tense bløffer, simple past bløffet or bløffa, past participle bløffet or bløffa)

  1. to bluff; give a false impression of strength
    Han bløffa bare! Han har ikke noe våpen!
    He was only bluffing! He doesn't have any weapons!
    • 1946, Harald Bayer, Henrik Wergeland, Aschehoug:
      Hun lærer dem å bløffe med kunnskaper de ikke eier, fremmede språk de ikke kan
      She's teaching them to bluff with knowledge they don't have, foreign languages they can't speak
[edit]

References

[edit]

“bløffe” in The Bokmål Dictionary.
“bløffe” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

[edit]

Etymology

[edit]

From English bluff.

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /bløf.fe/, [²blœf.fə]

Verb

[edit]

bløffe (imperative bløff, present tense bløffar, simple past bløffa, past participle bløffa)

  1. to bluff; give a false impression of strength
    Ingen blei bløffa av den idioten. Kunne jo til og med ikkje prata utan å stamma. Kan sikkert ikkje knyta skoa sine ein gong.
    No one was bluffed by that idiot. Couldn't even speak without stutter. Probably can't even tie his shoes
    • 1964, Jan Erik Vold, Tarjei Vesaas: Et skrift lagt fram på Kulturutvalgets Tarjei Vesaas-aften i Universitetets Aula 14. mars 1964, Gyldendal:
      Og visst kan ein bli imponert over ein slik mangel på trang til å bløffe. Det er herr Vesaas' næraste ofte blitt. Imponerte og—når sant skal seiast—iblant irriterte.
      And absolutely, one can be impressed over such a lack of need to bluff. That is something Sir Vesaas' has often been. Impressed and—when it shall be said—often irritated.
[edit]

References

[edit]

“bløffe” in The Nynorsk Dictionary.