barkje

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse barki.

Pronunciation

• IPA^(key): /²bɑr.çə/

Noun

barkje m (plural barkjen)

1. (pre-1901 (Landsmål) or dialectal) alternative form of barke (“windpipe”)

   Synonyms: strupe, luftrøyr

   • 1915, Johannes Skar, Sogur (Gamalt or Sætesdal; 7), volume II, Kristiania: Norli, page 11:

     Daa sprang der ein Rev, og han hadde bite Barkjen av Jomfruva og ho laag ned-i Tilet og blødde.

     Then sprang up a fox, and it had bitt off the windpipe of the maiden and she lat down in the […] bleeding.

References

• Rybakken, Ola T. (2000) Ord frå bygdemålet i Øyer og Tretten (in Norwegian Nynorsk), Øyer og Tretten historielag, page 19
• Jan Grebstad, editor (1999), Ord og uttrykk i Sykkylven (in Norwegian Nynorsk), Sykkylven sogenemnd, page 21
• Gamle ord og uttrykk frå Rauland og Øyfjell (in Norwegian Nynorsk), Rauland mållag; Rauland historielag, 1996, page 75
• Eriksen, Alf (1996) Ord og uttrykk frå Dovre (in Norwegian Nynorsk), Dovre kommune, page 28
• Røthe, Eirik (1994) Vossamålet i ord og vendingar (in Norwegian Nynorsk), page 17
• Heringstad, Sigrid (1978) Heidalsmålet (in Norwegian Nynorsk), Dølaringen boklag, page 58
• Ivar Aasen (1850) “Barkje”, in Ordbog over det norske Folkesprog‎^[1] (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000