avslå

Norwegian Bokmål

Etymology

From av +‎ slå.

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈɑːʋˌʂloː/, /ˈɑːʋˌʂɽoː/
• Rhymes: -oː

Verb

avslå (imperative avslå, present tense avslår, passive avslås, simple past avslo, past participle avslått, present participle avslående)

1. to reject (refuse to accept)
2. to decline, refuse

Derived terms

• avslag

References

• “avslå” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From av +‎ slå.

Verb

avslå (present tense avslår, past tense avslo, past participle avslege or avslått, passive infinitive avslåast, present participle avslåande, imperative avslå)

1. to reject (refuse to accept)
2. to decline, refuse

Derived terms

• avslag

References

• “avslå” in The Nynorsk Dictionary.

Swedish

Etymology

av (“off”) +‎ slå (“hit”)

Verb

avslå (present avslår, preterite avslog, supine avslagit, imperative avslå)

1. to reject, to refuse, to deny

Conjugation

Conjugation of avslå (class 6 strong)

	active		passive
infinitive	avslå		avslås
supine	avslagit		avslagits
imperative	avslå		—
imper. plural1	avslån		—
	present	past	present	past
indicative	avslår	avslog	avslås	avslogs
ind. plural1	avslå	avslogo	avslås	avslogos
subjunctive2	avslå	avsloge	avslås	avsloges
present participle		avslående
past participle		avslagen

¹ Archaic. ² Dated. See the appendix on Swedish verbs.

See also

• avslag

Further reading

• avslå in Svensk ordbok.