øruggleikr
Old Norse
[edit]Etymology
[edit]Noun
[edit]øruggleikr m
Declension
[edit] Declension of øruggleikr (strong a-stem)
| masculine | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | øruggleikr | øruggleikrinn | øruggleikar | øruggleikarnir |
| accusative | øruggleik | øruggleikinn | øruggleika | øruggleikana |
| dative | øruggleiki | øruggleikinum | øruggleikum | øruggleikunum |
| genitive | øruggleiks | øruggleiksins | øruggleika | øruggleikanna |
References
[edit]- øruggleikr in A Concise Dictionary of Old Icelandic, G. T. Zoëga, Clarendon Press, 1910, at Internet Archive.