åpenbare

Norwegian Bokmål

Etymology 1

Adjective

åpenbare

1. definite singular/plural of åpenbar

Etymology 2

From Middle Low German openbaren, via Old Norse opinbera.

Verb

åpenbare (imperative åpenbar, present tense åpenbarer, passive åpenbares, simple past åpenbarte, past participle åpenbart, present participle åpenbarende)

1. (also reflexive) to reveal

Derived terms

• åpenbaring

See also

• openberre (Nynorsk)

References

• “åpenbare” in The Bokmål Dictionary.