søkja

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search
See also: sokja

Faroese

[edit]

Etymology

[edit]

From Old Norse sǿkja, from Proto-Germanic *sōkijaną, from Proto-Indo-European *seh₂g- (to seek out).

Verb

[edit]

søkja (third person singular past indicative søkti, sókti, third person plural past indicative søktu, sóktu, supine søkt)

  1. to seek
  2. to apply for

Conjugation

[edit]
Conjugation of søkja (group v-11søkja)
infinitive søkja
supine søkt
participle (a5)1 søkjandi søktur
present past
first singular søki søkti/
sókti
second singular søkir søkti/
sókti
third singular søkir søkti/
sókti
plural søkja søktu/
sóktu
imperative
singular søk!
plural søkið!
1Only the past participle being declined.

Norwegian Nynorsk

[edit]

Alternative forms

[edit]

Etymology

[edit]

From Old Norse sǿkja, from Proto-Germanic *sōkijaną, from Proto-Indo-European *seh₂g- (to seek out).

Verb

[edit]

søkja (present tense søkjer, past tense søkte, past participle søkt, passive infinitive søkjast, present participle søkjande, imperative søk)

  1. to seek, look for, search
    Eg søkjer etter ein stad å bu.
    I seek a place to live.
  2. to apply
    Eg har tenkt å søkja på stillinga.
    I'm going to apply for the position.

References

[edit]