særpreget

Norwegian Bokmål

Etymology

From the verb særprege.

Adjective

særpreget (indefinite singular særpreget, definite singular and plural særpregete or særpregede, comparative mer særpreget, superlative mest særpreget)

distinctive, characteristic

References

“særprege” in The Bokmål Dictionary.
“særprege” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).